Hva motiverer deg? Gulrot eller pisk? En blogg om ledelse og sykkeltur

 

sykkeltur

For en liten stund tilbake skulle jeg på sykkeltur med min mann! For egen ære skyld så nevner jeg at min mann har syklet Birken og andre ritt og er relativt ivrig med pedalene, mens jeg – jeg har vært mer i joggeskoa!

Men som nevnt så var det en ettermiddag at han fikk meg overbevist, om at sykkeltur var kjempe bra for humør og for teamfølelsen vår! Jeg var litt mer usikker. For jeg visste at han var i god form. Men han fikk overbevist meg om , at hvis jeg ikke ble med, ville jeg sikkert angre når han kom hjem blid og fornøyd og full av overskudd og energi! Så okey da – jeg liker jo godfølelsen etter trening!

Og alt lå jo til rette for en fin sykkeltur, når jeg først hadde fått på meg riktig tøy, du vet sånn «bleiebukse» (for å ikke bli øm i baken etter første kilometer) hjelm, vannflaske og fancy solbriller! For været var bra, flott solskinn og fin tempratur! Og marka og fri natur, ja den er 2 minutter unna hjemme så det var plutselig «ut på tur aldri sur»!

Vel inne i marka var det nydelig og jeg tenkte at dette blir koselig der vi syklet side om side og småpratet. Og opp den første bakken lå han ved siden av meg og sa hvordan jeg skulle bruke girene riktig. Ja for med 21 gir fordelt på 4 spaker så er det ikke enkelt for meg som bare liker trykke på en knapp – quick fix!

Og på neste bakketopp var han jo kjempesnill og ventet på meg på toppen av bakken, « ja det var det hyggelig»  tenkte jeg, at han venter på meg. Og da jeg kom heseblesende på toppen sa han «bare kjør du så kommer jeg etter deg»…. Ja det var gentlemann takter…. Så jeg tråkket glad og fornøyd avgårde og møtte igjen en brattbakke….

Og det var da jeg skjønte hans strategi med å la meg komme foran – det var fordi han skulle knuse meg og sykle forbi meg på tungt gir og se helt upåvirket ut, mens jeg hadde giret ned til letteste og selv da hadde jeg problemer med å komme opp bakken…………….Grrrrrr, jeg kjente jeg ble både svett, sur og sinna! Hvor ble det av gulroten og teamfølelsen?

Gjennom vårt «sykkelritt» på hele tre mil, lot han meg ikke få gleden av å komme først opp en eneste bakketopp…. Og jeg vet jo logisk sett at det er fordi han selv er konkurranse menneske og liker vinne – HVER gang! Together everyone achive more….. på lissom!

Og om du lurer så fikk jeg heller ikke tid til å feire toppene, fordi med engang jeg kom opp på en topp var det full fart mot neste! Så det var lite mestringsfølelse og hente!

Hva har dette med ledelse og gjøre tenker du kanskje? Jo det som slo meg under turen er at hvor viktig det er for trivsel og glede å stoppe opp og se seg tilbake og feire og oppleve, og å nyte mestringen over at arbeidsinnsatsen som blir nedlagt fører til resultater!
Lar du dine ansatte, kollegaer, deg selv eller andre rundt deg, feire seire, små og store delmål?

Og det som jeg også ble mer bevisst på var hva som jeg liker hos en leder og hva som motiverer meg!
Har du tenkt på hvordan du er som leder?  Med dine barn? Din ektefelle? Og andre som du samspiller med? Er du en lagspiller? Selvstendig? Eller kaptein?

Er du bevisst på hva som motiverer de menneskene du omgås og leder, enten det er privat eller jobb?
Bruker du gulrot eller pisk?

Et eksempel fra eget liv som mamma – hvor jeg øver meg på å bruke gulrot men hvor jeg noen ganger glemmer meg og bruker pisken?

Pisk: «Hvis du ikke gjør leksene dine så kommer du ikke inn på den skolen du ønsker, og hva skal du gjøre da?»

Gulrot: «Når du gjør leksene dine, har du enda bedre sjans til å komme inn på skolen du ønsker og tenk på alle mulighetene du får da?»

Så hvordan kan du bedre motivere deg selv, dine kollegaer og dine ansatte?

Det er viktig å huske på at ingen ledere (ektefeller) er tankelesere og kan vite hvordan vi har det eller hva vi trenger, så si fra hva du trenger!
Vi har alle et ansvar for egen hverdag og om å melde fra om vi ikke opplever mestring og mangler motivasjon på jobben. Kanskje det kan fikses med små grep?

Jeg har i hvert fall sagt fra til min mann at neste gang lar du meg komme først opp, ihvertfall i en av bakkene og i tillegg planlegger jeg å smugtrene litt, så jeg blir sterkere og raskere opp bakken for da blir det også mer motiverende for han når det blir litt konkurranse… he he! Så dette blir vinn-vinn for oss begge, han får konkurranse og jeg blir sprekere og det er jo gulrot for meg!

Feiring er viktig for meg! Det og etter endt «målgang» unne meg en «karamell» som jeg nyter lenge og vel – det gir godfølelse, av mestring det å ha jobbet og slitt , for så å komme i mål og få «medaljen»!

Så husk å stoppe opp og ferie små og store seire og resultater både privat og på jobb!

JUHU-hilsen fra Vibeke

PS: Sykkelhistorien er mulig litt overdrevet, mannen er egentlig ganske grei asså!

6 hendelser på “Hva motiverer deg? Gulrot eller pisk? En blogg om ledelse og sykkeltur”

  1. Det er så fort gjort å gå i den fella mannen din gjorde her. Det gjør vi vel alle. For det er en utrolig deilig følelse å være best. Det gjelder til og med for de som ikke er konkurransemennesker.
    Ellers er det bare å takke for at du minner oss på at ros virker best på alle. Selv kattunger lærer på den måten har jeg erfart.

    1. Hei Tone,
      Takk for din åpenhet og raushet:) Vi vel alle være best i det vi gjør:) Selv har jeg jo problemer med å la barna vinne i spill!!
      Så det handlet ikke så mye om akkurat min mann som person, men mer refleksjonene jeg gjorde underveis og han var bare et påminnelse for meg:)
      OG historien var også satt litt på spissen:) Klem til deg og katten

      1. Hei igjen, jo jeg skjønte at historien var satt på spissen 🙂 det er ofte det som gjør en historie ekstra god og gir oss det som skal til for å diskutere. Jeg er så enig med deg. Pisk virker kanskje! en gang, men ikke igjen. Med gulrot, ros, positive tilbakemeldinger og en liten «inneklemt» forbedring kommer man så uendlig mye lenger. Og den som får rosen og alt det andre, vokser på det og blir enda bedre neste gang.
        Og så kjente jeg meg så inderlig godt igjen, der jeg har pest etter en rygg oppover bakke etter bakke på ski. Kan love deg at jeg har mest lyst til å låne bort både rygg og eier innimellom. Helt til vi ble enige om at min rygg er mye penere 🙂 så jeg får gå foran.

        1. Vet du Tone jeg er sikker på at både ryggen og baken din er penere:) Så skjønner godt at du få gå foran! Og ikke vær redd, jeg vet at du har humor og ironi nok til å leve deg inn i historien og vite at den er krydret litt som vi liker:) Hurra for deg! Klem fra meg

Stengt for kommentarer.

Rull til toppen